check out the new shit
WorldWideWritings
Og mens dere sjekker ut den, så skal jeg prøve å få en it-nerd til å finne grunnen til header-mysteriet som eksisterer på denne bloggen. No e æ lei!
Er ikke redd for å bade i hvert fall ;D
Må vel bare informere om at bloggen vil få en helt ny layout ganske snart. Skal t.o.m kline til med en header som fungerer. I know, I know… på tide.
Onsdag. Den store varedagen på Rema 1000 Saupstad. Kjølevarer, frysevarer, tørrvarer og varer som ikke hører hjemme på en dagligvarebutikk (ja, vi har makuleringsmaskin folkens. Løp og kjøp.) Herregud, butikken kunne ikke sett bedre ut enn hva den gjorde på tirsdag. Og hver freakin’ onsdag kommer Toro og Stabburet for å ødelegge alt det jeg har jobbet for i ei hel uke. Jeg hater onsdager.
Men, i dag. Da jeg kom hjem…så.
Ahh, mamma. Lyspunktet i hverdagen min.
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Er det mulig, og i det hele tatt lovlig, å være så glad i mamman sin som jeg er? Hadde jeg vært gutt så hadde min kjærlighet for mamma vært på grensen til skremmende.
Kjære vakre mamma
Jeg får ikke sagt det nok.
Jeg elsker deg.
Høyt.
I dag, dere. I dag sendte jeg saldo til 04800 for å sjekke om lønna hadde kommet inn på konto.
Maiken: “Ka’ee med Rema da. Klare dæm ikkje utbetal lønn t sin favorittansatt?”
Ansatt1: “Æ har fått lønn.”
Ansatt2: “Æ å.”
Maiken: “Da må det værra nå galt med sms-tjenesten. Sjekke nættbank æ.”
*2 sekunder senere*
Maiken: “Hahah.. LOL. Er det der lønna mi? Æ går æ kaste mæ sjøl i pappkverna!”
Jeg nekter. Hadde jeg fått betalt ferie hadde ikke dette vært noe sak. Jeg, arbeidsjernet liksom, skal lide nød i en hel måned bare for at jeg unnet meg et par (velfortjente) dager på Hove. Vel, der løy jeg igjen. Et par dager – et par uker.. who’s counting?
Jeg tar meg frihet til å sitere Reitangruppen. Ja, for det er deres feil.
“REMA 1000 er Norges ledende dagligvarekjede og en av landets sterkeste merkevarer. Siden 1979 har vi jobbet for å kunne tilby kunder over hele landet et godt valgt utvalg av dagligvarer av god kvalitet til de laveste prisene.
Ved å ha dyktige mennesker (les: Maiken) med de riktige holdningene, gjøre de riktige tingene, jobbe hardt og ha det morsomt mens vi holder på, har vi lykkes med å skape en solid virksomhet som er lønnsom (men ikke for Maiken) ikke bare for våre kjøpmenn og for bedriften – men også for kundene.”
Nei, Maiken får se ut som et troll på hodet i en måned til. Maiken kan heller ikke kjøpe seg Acne-skoene som bena hennes så sårt trenger. Maiken liker nudler, så Maiken klager ikke.
Jeg får heller SE på bildet i en hel måned.
The pretty reckless
Kan ikke hate Taylor Momsen.
Mirror, mirror on the wall
Catch me now before I fall
Mandag. Cathrine har ikke reist enda. Men jeg føler, ikke uventet, allerede et stort savn. Et halvt år – 6 laange måneder- uten bestevenninna mi. Skyt meg. Værste er jo at jeg ikke fikk sett henne før hun dro heller.
Men du har jo Nath, tenker dere. NEI. Jeg har ikke det – tenk. For hun har også reist fra meg. Til fordel for Australia.
Fornærmet. Det er det jeg er. Meget fornærmet. Micro er også litt furt.
CathNath; I misses you ;(
Nå skal jeg ta meg selv i nakkeskinnet, klappe meg selv på skuldra og si til meg i speilet; ” Du er sterk. Dette klarer du.” (…også gjör jag inte d ;PppPp)
To innlegg på èn dag? Maiken Ohr, nå overgår du deg selv. Ja, jeg snakker om meg selv i tredjeperson når jeg er litt stolt. Med all grunn til å være om jeg får si det selv.
Du/dere … ehm.. hva faen skal jeg skrive egentlig? Av og til føler jeg at jeg skriver til meg selv. Og det gjør jeg kanskje også, siden Linn jobber udugelige tider på Bryggekanten. Men digresjon til side. Dere (satser stort her nå) leste sikkert om 24års-krisen i innlegget under, og flertallet av dere (satser høyere) lurte sikkert på hva jeg mente med det? For vet dere hva, jeg har glemt å fortelle dere at jeg har hatt bursdag. Okei, så var dette en håpløs innledning for å poste bilder av feiringen. MIN BLOGG.
Nok shitprat
Her er Tina og meg.
Her er meg, som kliner til med Mari.
Her er også meg, og Mari.
Sånn, da var Maiken-kvoten fylt opp for i dag? Ikke?
En pen bukett med mine beste venner. Her går vi ikke for First Price-varer (intern Rema-spøk. Dere vil ikke forstå den uansett.)
Noen som vil forsørge meg livet ut? For jeg, seriøst, trenger meg-tid.
Helt ærlig tror jeg en rumensk bande holder rom her når jeg er på jobb. Seriously. Bunkersen holder liv i sitt navn for å si det mildt. Og når jeg tenker meg om, så har håret mitt sett bedre dager også. 24års-krisen har slått inn.
..tenkepause..
Ingen blogg er komplett uten dagens outfit. Og dere fashionistas som sverger til YSL, Balmain og hva-de-nå-heter.. POW. I bring to you – the Aqeel* shirt. Ingen har maken og Alf Kenneth har blitt rasist.
* Aqeel er da panteautomat-ansvarlig (hehe) på Rema. Skal slenge inn et bilde av senere. For jenter – han er singel som høna på tunet.
Men nå må frøken null-fritid legge seg. Veel.. jeg løy. Gossip girl venter.
