Nå skal kjæresten fjerne gipsen (finally!) og er hjemme i KR for litt last-minute-caretaknin’. Med andre ord; Jeg er stuck alone i TR..IGJEN. Som jeg har sagt før så er jeg livredd for bunkersen , derfor har jeg pakket baggen for så å bo hos Mari en liten stund. Baby er også hjemme i KR for litt mamma-avvenning, og jeg dør snart på innsiden av lengsel.
Livet hos Mari er helt greit egentlig. Jeg har funnet varmeflasken, som jeg elsker btw, og trives godt i sofaen med laptopen på fanget. ACE har mange oppdrag foran seg, så nå er vi så heldig at vi må trene masse.
Mamma savner deg lisjgutt
Lungemos er så fantastisk at jeg har ikke ord. Ble ganske overveldet selv!
Og OM du har verdens søteste hund a!