pursuit of happyness

Nå er vi i gang igjen med dansing. Kroppen verker, leddene har låst seg .. og jeg, jeg elsker det!!! Det er godt å få bruke turnout’n igjen. Det er godt å få tøyd opp musklene OG det er godt å bli pirket på. Jeg merker at jeg begynner å bli gammel da, fordi det tar liksom litt lengre tid å komme “back in shape.” Men pytt…

Jeg fikk en sinna-kommentar fra Linn at jeg aldri oppdaterer mer. Men saken er enkel; ingenting skjer. 1) Jeg har ikke shoppet noe, utenom matvarer, på så-lenge-jeg-kan-huske. 2) Jeg gjør ingenting utenom dansing og være husmor. Jeg skal gå til anskaffelse av ny jobb, da promotørdagene mine er over (Et valg jeg har tatt selv, og takk gud for det.) Å jobbe som markedsfører er morsomt, men det blir lange dager. Og det passer ikke med lite barn (les: Micro) i hus. 3) Det skjer rett og slett ingenting verdt blogginnlegg.

Men, dette skal endre seg i løpet av uken. Det lover jeg dere (og meg selv.)

Baby har det toppers forresten. Han har blitt stor. Vel, kanskje ikke stor, men større. Han er alene hjemme, går nesten pent i bånd, kan mange triks og er bortsjemt som få. Tro mot min mors hunde-tradisjoner altså. Skal ta en liten photosession med han når jeg finner minnebrikken til Mr.Canon.

Så det så.

Fornøyd no, Lajn?